Universell utforming bør være en naturlig del av prosessen

For litt siden var jeg hos NRK, hvor hovedtemaet var felles erfaringer innen universell utforming. Der tok vi også opp hvordan vi kan hjelpe til med å få universell utforming inn som en naturlig del av prosessen, når man lager brukervennlige tjenester. 

Hvorfor bør vi sette fokus på universell utforming?

Universell utforming må til for at det skal bli brukervennlig for alle. Universell utforming kom for alvor til sin rett i 2014. Da lærte vi om WCAG og at vi må tilpasse for alle. I 2018 kom WCAG 2.1. 

Det har vært mye snakk om krav og tilsyn, men ikke så mye om de som faktisk har behov for det – nemlig brukerne dine. De fleste vil oppleve en større eller mindre grad av funksjonstap i løpet av livet.

I universell utforming, snakker vi ofte om gap-moddelen:

Det forklarer jeg ofte med at hvis du har en trapp opp til huset og du sitter i rullestol, kommer du ikke inn.  Du blir dermed forhindret i å få delta i det som skjer. Dette er et ganske enkelt eksempel, men det illustrerer hvor viktig det er å få redusert dette gapet. For å snakke mer i fagterminologi handler gap-modellen om å redusere gapet mellom det miljøet krever, og individets forutsetninger. Et virkemiddel for å få til dette, er å designe gode fysiske løsninger/digitale tjenester. 

Myndighetene har som mål, og et krav om at alle digitale plattformer skal være universell utformet.  For at vi skal komme dit må vi kunne samarbeide bedre og slutte å tenke på universell utforming som noe som kommer av seg selv. Det må være gjennomgående i hele den kreative prosessen, og være tilstedet fra dag én for at dette skal lykkes. Det er bra med tilsyn, men det hjelper lite hvis folk fremdeles ikke skjønner at det er likestilt med design og implementering (kode). Dette er for å hindre ekskludering. Universell utforming er samtidig med på å gjøre det du tilbyr til brukerne dine mer brukervennlig for alle. Dette er mye av grunnen til at universell utforming er blitt så viktig og må fokuseres på. 

I den andre delen av teksten skal du få vite litt om hvordan du kan få universell utforming inn i din hverdag og forhåpentligvis høyt oppe på agendaen i din organisasjon. Får vi til dette, er vi ett steg nærmere.

En hverdag med universell utforming i tankene

Siden jeg har min utdanning innen design av digitale tjenester, kommer de neste eksemplene til å handle primært om det. Tankesettet kan derimot også overføres til det fysiske, og bør derfor være interessant for de som jobber med dette også.

Jeg har CP (Cerebral Parese) og bruker rullestol til daglig. Jeg trenger dermed hjelp til alt praktisk. Det betyr også at jeg er avhengig av universell utforming. Jeg bruker ikke mye tilpassing i forbindelse med jobben min, men møter på en del andre utfordringer. Spesielt når jeg skal handle. Jeg handler som alle andre, både på nett og i fysisk forstand. I en fysisk butikk møter jeg en utfordring i at det delvis fordi det er for trangt, men også fordi den varen jeg skal ha er ute av rekkevidde. Jeg får fysisk ikke tak i den. Dermed taper butikken et salg. Det samme kan også skje i en digital butikk, dersom ikke navigasjonen er god nok. Dette skaper en del merarbeid for meg som bruker.

Her får du et innblikk i min jobbhverdag i bilder: 

• 

• 

• 

• 

• 

I min hverdag er jeg omgitt av digitale tjenester. Når de er universelt utformet fører det til motivasjon og mestring. I motsatt fall begrenses muligheter, og potensial kan gå tapt. Et eksempel på dette er bank. Etter at de ble digitalisert, kan jeg styre min egen økonomi fullt og helt. Før måtte jeg ha hjelp til å betale regninger – i fysisk forstand.

Grunnen til at jeg har fulgt arbeidet til NRK nøye, er fordi jeg synes de har fått til det jeg nevner i avsnittet over. De har gjort universell utforming til en del av sin hverdag. De har egne strategier for universell utforming, som er forankret på et høyt nivå i organisasjonen. Det samme har vi i Halogen, designbyrået jeg jobber i. I min jobbhverdag ser jeg likevel utfordringer:

En av de første utfordringene er at de som bestiller tjenestene forventer at det er vi som lager dem, som skal løse dette. Slik bør det ikke være. Disse problemstillingene er så komplekse at vi må løse de sammen.

Sammen skal vi spesifisere hva brukerne av tjenesten faktisk trenger. Da er det det også fint om universell utforming er med fra dag én i prosjektet, og hele veien ut. Start på AA. Det er minimumskravet til WCAG.  Slik skaper en også bevisstgjøring i samtlige ledd i prosessen. Noen vil kanskje si at det er en selvfølge, men det er litt igjen før det er det. For at vi skal nærmere oss mer at det blir en selvfølge, må disse tiltakene på plass:

1. Gjør kunden oppmerksom på viktigheten av universell utforming og tilpasning og behov som kan ligge i hele brukergruppen. Et eksempel på dette er utgivelse av bøker. Når de gis ut er det viktig at de gis ut i både fysisk og digitalt format (lydbok/e-bok). Jeg for eksempel hører på lydbok mens jeg jobber. Da får man lest en god bok, og samtidig gjort noe fornuftig. Det bør være inkludert i avtalen. Spesielt når det kommer til fag. Alle ønsker å lære og lese, og forlaget ønsker at det skal bli lest/kjøpt  – da er det ekstra kjedelig hvis dette ikke går, på grunn av formatet. Der har prosjektledere et ekstra ansvar. Dette gjelder også i andre bransjer. Vi ønsker at alle skal kunne bruke det vi produserer, og da må alle formater være tilpasset. Dette er et generelt eksempel, men det viser hvilke konsekvenser det kan få, dersom dette ikke blir tatt hensyn til.
2. Sett av ressurser til testing og utprøving av den digitale prototypen i budsjettet. Da blir det også gjort mindre feil.
3. Pass på at teamet jobber mot samme mål – da blir som regel budsjettet holdt, og teamet er fornøyd med prosessen.

Som prosjektledere har man et ekstra ansvar for at potensialet til brukeren ikke går tapt i prosessen. 

Når man ser på NRK, ser en at de har fulgt mye av det jeg nevner over. Den tjenesten jeg bruker mest hos NRK er NRK TV. For dere som ikke vet det, er NRK TV en streamingtjeneste laget av NRK. Også kaldt Nett TV som vi sa i gamle dager. Det er ikke en ny lineær TV-kanal som noen tror.

NRK har veldig mange brukere hver dag. Og mange er eldre. Derfor prøver de også og ta vare på disse. Blant annet bistår de som sitter på servicetelefonen den eldre målgruppen med overgangen fra lineær TV (fjernsyn) til NRK TV. Mange eldre ser på det digitale som noe nytt og trenger mer tid. Dette er også en del av universell utforming, nemlig å imøtekomme de eldres behov. 

NRK bruker tid på å teste og er også opptatt av å teste nye ting. Det nyeste eksempelet på dette er kommunikasjon med smarthøytalere. Her får du NRKs kjente innhold med ny teknologi (for brukere med skjermleser, under kommer en videodemonstrasjon av NRK på Google Home):

Video beskrivelse: Jeg sier: “Ok, Google (for å aktivere Google Home). Snakk med NRK”. Da kommer det frem en forhåndsinnspilt stemme, som gir meg flere valgmuligheter. Jeg velger “Siste nytt”, hvor på siste nytt starter å spille. Jeg stopper avspilling av siste nytt etter kort tid. Videoen er egenprodusert.

Jeg er veldig spent på videreutviklingen av denne typen teknologi. Når man får så store plattformer som for eksempel Apple TV appen, og Google Home (inklusive andre smarthøytalere) er universell utformings prinsippene spesielt viktig. De er viktige å ha langt fremme fordi man ikke nødvendigvis har en fast ramme eller en grid, å forholde seg til. Hva er den beste måten å komme seg rundt i en app på, når du bare kan gjøre det ved hjelp av det du hører? Da kan universell utformings prinsippene være greie å ha som en rettesnor, mens du designer.

Universell utforming er med deg, etter lansering eller publisering

Universell utforming er med deg etter lasering eller publisering. Test ofte og spør om tilbakemelding fra brukerne dine. Jeg ønsker deg som leser lykke til med å få universell utforming inn i prosessen. Husk: universell utforming er bra for alle, ikke bare for oss som trenger det.

Ønsker du å lese enda mer? Da får du flere tips i e-boken: EasyAll.