Hverdagen består av helt ny teknologi – Hva kan dette gjøre med oss? Teknologi som vi ikke trodde var mulig for fem år siden, iallfall var det vanskelig å se for seg. Et typisk eksempel på dette er at de nyeste kjøleskapene sier fra når du er tom for melk og når eggene dine går ut på dato. Hva er den neste som blir allemannseie? Kanskje det er robotdesign som en personlig robot? Jeg var så vindt innom dette i mitt forrige blogginnlegg, så hvis du ikke har gjort det, les den først. I dette innlegget går jeg nærmere inn på hva disse mulighetene gjør med oss. Både på godt og vondt.
Se denne videoen om denne roboten – (Kilde: https://www.kickstarter.com/projects/403524037/personal-robot/description.) Denne selges kun i USA. Trenger du teksting? Trykk på symbolet som viser CC, i høyre hjørnet:
Hva syns du? Ville du hatt en slik hjemme? Min personlig mening er at det må testes før man kan svare ja eller nei på det spørsmålet. Men av en eller annen grunn er jeg mer skeptisk til denne enn Buddy, som er omtalt i forrige blogginnlegg. Det har sammenheng med både design og tjenestene den tilbyr. Sett fra et universell utformings perspektiv er denne genial. Hvorfor? Du kan:
- Bidra i en samtale uavhengig av hvilken funksjonshemming du har
- Den kan hjelpe deg å skru av elektriske små apparater (praktisk for alle)
- Den kan hjelpe deg og holde styr på hverdagen din i form av planlegging og matlaging
- Du vil føle deg trygg
(Det er viktig å presisere at dette tolkes ut av reklamen, da jeg ikke har testet den og at den ikke er i slag enda. Det samme gjelder for Buddy)
Men vil vi egentlig ha døde ting som kan tenke selv? Ja, innen rimelighetens grenser. Det den også kan gjøre som ikke er fult så bra er:
- Lese eventyr for barna dine
- Avbryte deg i et viktig møte eller i andre sosiale sammenhenger
- Ha en relasjon med andre på dine vegne
Jeg er skeptisk designmessig fordi denne ligner på et menneske og man kan faktisk utvikle følelser og en avhengighet som har en negativ virkning. Buddy ser ut som en robot og for oss voksne er det enklere og minne barna på at det bare er en robot.
Hvor er det blitt av de vi har rundt oss? Vil vi glemme disse før tiden eller vil det styrke relasjonene til våre nærmeste? Det er opp til oss og avgjøre. Der er vi nødt til å ta en tverrfaglig teknologisk dugnad. Vi mest av alle vil ha enkel teknologi som først og fremst hjelper oss å kommunisere og gir interaksjon til andre mennesker, men vi må ikke glemme hvordan vi kommuniserer «på gamle måten» også kjent som ansikt til ansikt. Samme hvor god interaksjon er, kan ikke det erstatte en ekte relasjon og eller et forhold til et annet menneske. Vi vet det veldig godt, men glemmer det like fort. Slik er det, og slik vil det nok være, men nettopp derfor er det greit med en påminnelse i ny og ne. Det gjelder for oss alle.
Et eksempel der de har klart å balansere mellom disse uskrevne reglene er Paro – introduksjon:
Som det blir sagt i videoen, kan denne roboten være til stor hjelp for demente. Eller hos andre som kanskje blant annet sliter med for eksempel depresjon. Det som er fint med denne er at den har en klar målgruppe og et klart mål: Å få folk til å nyte hverdagen for en liten stund. Den gjør verken mer eller mindre.
Det finnes to filmer som viser på en humoristisk, trist og interessant måte hvorfor grensene for etisk tjenestedesign blir tøyd. Jeg syns de er verdt å se bare for dette. De heter Her og Robot and Frank. Begge kan kjøpes på iTunes. Her er er trailerne. Trenger du teksting? Trykk på symbolet som viser CC, i høyre hjørnet.
og
Tid for å oppsummere: Gjennom dette innlegget har jeg prøvd å se på nye prosjekter som både på en positiv og negativ måte representerer vår nye teknologiske hverdag. Jeg mest av alle ønsker ny teknologi velkommen, men det er viktig å ha alarmklokkene på i bakhodet. Det er vårt felles dugnads ansvar å huske å skru dem på i den kreative prosessen. Det er en dugnad jeg gleder meg til å ta del i fremtiden!
Inspirasjon til denne bloggposten har rot i et vellykket samarbeid med firmaet Halogen. Denne bloggposten er skrevet på frivillig basis, før jeg ble fast ansatt i Halogen.