Det siste året har jeg vært ekstra opptatt av hvordan sluttbrukerne mine tenker. Hvorfor velger vi som vi gjør i A/B test? Hvorfor er det slik at «den eldre garde» som oftest synes det er tryggere å kjøpe billetter i fysisk form, enn å gjøre det på mobil eller tablet? Og hvor er det slik at vi stort sett er skeptisk til nye teknologiske løsninger som kan gjøre hverdagen bedre? Svaret er både komplekst og enkelt: Dette handler om psykologi.

La meg gi deg et fiktivt scenario: Du står å skal bestemme hvilke brukere du skal ta hensyn til i en konseptutvikling av en ny tjeneste. Den skal hete » Organisatoren» . Den skal som du sikkert har gjettet hjelpe deg å organisere din hverdag. Her vil sikkert mange tenke at dette finnes i mange varianter og fasonger, og det har dere rett i. I dette blogginnlegget er det ikke tjenesten i seg selv jeg vil sette fokus på, men tankene bak. Jeg håper folk bærer over med meg igjennom innlegget. Jeg har ikke forsket på dette, men bitt meg merke i noen punkter, og dette blogginnlegget er et sammendrag av dette. Min erfaring er at et eksempel blir mer håndfast og konkret når man har et navn og en kort beskrivelse. Derav «Organisatoren».

«Organisatoren»  skal som sagt hjelpe deg å organisere din hverdag. Hvem er du? Hvor kommer du fra? Hvor bor du og hvem bor du eventuelt sammen med? Hva slags farger liker du? Hva gjør deg motivert? I dag skal alt personifiseres, og da er det viktig å være litt egoistisk. Samtidig hvis dere er et par eller en familie på seks, må disse også selvfølgelig tas hensyn til. Hvis ikke går ikke hverdagen din opp, og det vil mest sannsynlig gå utover noe som man angrer på i ettertid.

Slik ville min funksjonsliste for «organisatoren» sett ut:

  • Muligheten til å ha en farge for hver aktivitet (evt. familie medlem)
  • Muligheten til å tagge venner og familie
  • Muligheten til å legge til bilder og video (evt. lydklipp for blinde og folk med motoriske vansker)
  • Muligheten til å lege å sende private notater

Hvorfor vil jeg ha akkurat dette? Nettopp på grunn av psykologi. Andre igjen vil hatt en helt annen liste. Denne listen har en bakgrunn, og denne bakgrunnen bygger på hvor jeg kommer fra.

Jeg ønsker mulighet 1 fordi jeg er en organisert person. Mulighet 2 vil jeg ha fordi jeg er oppdratt til at familie og venner er viktig og dermed synes jeg det selv. Også trives jeg best psykologisk hvis jeg får ekstra tid med de.

Tredje mulighet er ganske selvforklarende, men det er ekstra hyggelig med en videohilsen om at du gleder deg til dagens aktivitet, enn enda en kjedelig påminnelse. På den måten føler man seg ekstra verdsatt eller du kan sette pris på andre, og dermed glede noen.

Fjerde og siste funksjon er også ganske greit: Alle har behov for privatliv – alle trenger ikke å vite alt.

En kunde kan typisk si: «Jeg vil ha en tjeneste som organiserer hverdagen min.» Da ville jeg spurt om hvorfor? Når vedkommende svarer at tiden ikke trekker til, ville jeg svart: Mer tid finnes ikke. Kanskje du trenger et prioriteringsverktøy som passer for akkurat deg? På den måten får man snudd tankegangen til kunden i fra: «Jeg har ikke nok tid» til «Jeg får gjort det jeg vil, så lenge jeg har kontroll på tiden!» Du snur den negative tankegangen hos kunden til noe positivt og at den føler mestring isteden for at den mangler noe.

Jeg er langt fra noen ekspert på dette, men dette er noen av punktene jeg har bitt meg merke i så langt. Min påstand er at interaksjonsdesign og psykologi hører sammen som hånd i hanske. Dette brukes ofte innen e-helse, men jeg skulle gjerne sett at det skjer oftere på flere arenaer, og at dette står i f.eks. IA – dokumentasjon.

Hvis du som meg vil lære mer om denne emne paraplyen, kan jeg anbefale disse bøkene:

            En psykologihistorie 2. utgave av Teigen, Karl Halvor

En psykologihostorie

En psykologihistorie 2. utgave

               Psychology Of Web Design av Andrew Maier og Cameron Chapman med flere.

Cover til psychology of web design

Psychology Of Web Design

Digitale Pasienter av Aksel Tjora, Anne-Grete Sandaunet

omsl.Digitale pasienter

Digitale Pasienter

                       Design For Real Life av ERIC MEYER & SARA WACHTER-BOETTCHER

Design for Real Life

Design For Real Life

Det jeg har prøvd å vise gjennom dette innlegget er å vise hvor mye psykologi som ligger bak et prosjekt. Også kjent som bruker – og adferdspsykologi. Hvis vi kan litt om disse emnene blir det en bedre tjeneste ut av det. Også når det kommer til universell utforming. Det er ikke mye som skal til. Jeg har gjort mye av dette på fritiden og av ren nysgjerrighet, fordi jeg liker å sette meg inn i andre mennesker sin situasjon. Hvis jeg møter nye brukere i en ny situasjon, prøver jeg å se hele situasjonen.